Sengevæting/Enurese

De fleste barna blir tørre i 2-3 års alderen, først om dagen og så om natten. Når et barn etter fylte 5-6 år fortsatt ikke er tørr om natten, kalles det for sengevæting/enurese. 

Nest etter allergi er sengevæting det vanligste langvarige helseproblemet hos barn(1). Om lag 20% av femåringer tisser i sengen minst én gang per måned, og ca. 10% av seksåringer har slike plager. For barn over 11 år angis en forekomst på 2-3%, og i voksen alder finnes tilstanden hos ca. 0,5%. Gutter er oftere sengevætere enn jenter (2).

Det er viktig å slå fast at sengevætingen IKKE er barnets feil. Det er heller IKKE foreldrenes feil. Det er INGENS feil. Det er viktig for alle parter å forstå dette slik at barnet ikke føler skyld eller skam.

Årsak:

Sengevæting kan være arvelig. Dersom foreldrene har vært sengevætere, er det større sannsynlighet for at barna deres også vil bli det. Sannsynligheten for at barnet blir sengevæter er 75% hvis begge foreldre har vært sengevætere, 45% hvis én av foreldrene har vært sengevæter og 15% hvis ingen av foreldrene har vært sengevætere.

Hos noen barn produserer nyrene mer urin om natten enn blæren kan romme, eller det kan være at blæren til barnet er mindre enn hos jevnaldrende barn.

Flertallet av sengevætere har for lav produksjon av proteinet vasopressin, også kalt ADH, som står for antidiuretisk hormon (antidiurese betyr redusert urinproduksjon). Vasopressin nedsetter produksjonen av urin om natten, og urinen blir mer konsentrert. Dette kan f.eks. sees ved at urinen er mørkere i fargen om morgenen. Hvis barnet ikke produserer nok vasopressin blir urinen lys og rikelig, blæren blir overfylt under natten, og barnet har behov for å tisse. Det dreier seg om å gjenkjenne og reagere på signalene fra den fulle blæren om at den behøver å tømmes.


Behandling:

Snakk med barnelegen. At barnet får stilt riktig diagnose og dermed får riktig behandling på riktig tidspunkt er avgjørende for resultatet. Riktig tidspunkt for behandling må avgjøres på individuell basis. Andre diagnoser må utelukkes sånn som bl.a. obstipasjon, blæredysfunksjon, UVI(urinveisinfeksjon) og pollyuri.

I mange tilfeller skyldes sengevæting mangel på proteinet vasopressin, som er et antidiuretisk hormon . Dette kan man kompensere med et legemiddel. Legemidlet(smeltetabelett) bør tas ved sengetid. Væskeinntaket begrenses til minst mulig i perioden fra 1 time før til 8 timer etter inntak.

Alarmapparat; alarmmatte og alarmtruse benyttes stortsett ikke lenger.
Barnet må også "skoleres" og få den informasjonen den trenger for å få økt insikt, samt motivasjon og større ansvarsfølelse for å bli tørr og kunne bl.a. registrere tørre og våte netter. 

Gode råd:

1Gi aldri opp!

2. Ikke akseptér at det ikke gjøres noe aktivt.

3. Kontakt en lege som er interessert og engasjert, be evt om henvisning til barnelege.

4. Ikke nøy dere med behandling bare i helgene.

5. Vær innstilt på at dette tar tid. Det kan kreve stor innsats fra barn og foreldre. Ha tålmodighet.

6. Bli ikke sint over et "uhell". Unngå å bebreide, kritisere, forby eller straffe barnet som har tisset i sengen. 
     Dette kan få barnet til å gi opp eller føre til følelsesmessige problemer.

7.  Ros barnet ditt når det går fremover og sørg for å understreke at det ikke er barnets skyld hvis det går galt.
      Hold  samtidig både ros og trøst på et naturlig nivå. Overdreven fokus skaper stress.

8. Om mulig unngå bruk av bleier når barnet er i skolealder. Bleiene behandler ikke sengevætingen, men kan redde klesvasken.

9. Ha ekstra nattøy liggende klart ved sengen slik at dere ikke må i gang med å finne det fram i løpet av natten.

10. Ikke la barnet drikke rett før sengetid.

11. La barnet tisse før det legger seg.

12. For å gjøre det litt mindre brysomt kan dere anskaffe en madrass som er lett å gjøre ren, og bruke engangslakener som suger opp mer væske.

13. Regelmessige måltider og gode toalettvaner i løpet av dagen kan hjelpe.

14. Lytt nøye til barnet og snakk sammen om både problemet og behandlingen.

15. Sannsynligheten for suksess er størst dersom alle parter er avslappede og motiverte.

16. Ros barnet ditt når det går fremover og sørg for å understreke at det ikke er barnets skyld hvis det går galt. Hold samtidig både ros og trøst på et naturlig nivå. Overdrevent fokus skaper stress.